Fortellinger/ Sitater

Snart farsdag...tips

Har dere tanker for Farsdag? Ideer? Gaver?

Jeg kan ikke så godt skrive noe om gaveve her idag, da de enda ikke er gitt da :0)

...men jeg leste et sitat som var så søtt syns jeg:

"En god Pappa er en engel med ei verktøykasse".

Har dere noen fine sitater på lager?

Her er den snille mannen min, og pappa til barna mine.. Han er ihvertfall snill som en engel... - og - han har vertøykasse :0)

"Før jeg ble mamma.."

FØR JEG BLE MAMMA:

Før jeg ble mamma så snublet jeg aldri over leker
eller glemte ord i en barnesang.
Jeg bekymret meg aldri om plantene var giftige eller ikke.
Bekymret meg ikke om dører var igjen
eller om stikkontakter var sikret.
Før jeg ble mamma hadde jeg aldri blitt gulpet på,
bæsjet på,bitt på eller tisset på
Jeg hadde fullstendig kontroll over mitt liv,å tankene mine.

Jeg sov hele natta....

Før jeg ble mamma,holdt jeg aldri fast et gråtende barn,
så doktoren kunne sette sprøyte.
jeg så aldri inn i tårevåte øyne som gråt.
Jeg ble aldri fasinert over en dårlig grimase,jeg listet meg
aldri inn på et barnerom,bare for å se et barn sove.

Før jeg ble mamma holdt jeg aldri et søvnig barn,
bare fordi jeg ikke ville legge det ned.
Jeg hadde aldri følt hvordan hjertet ble knust i tusen biter,
når jeg ikke kunne stoppe smerten.
Jeg trodde aldri noe så lite kunne påvirke mitt liv så mye.

Jeg visste ikke jeg kunne elske noen så høyt...

Før jeg ble mamma hadde jeg aldri visst om nærheten
man føler når man ammer sitt barn.
Jeg visste ikke om det spesielle båndet mellom en
mamma og hennes barn.
jeg visste ikke at noe så lite kunne få meg til å føle meg
så viktig.

Før jeg ble mamma visste jeg mye,
nå vet jeg mer...
Før jeg ble mamma hadde livet mitt betydning,
nå betyr det mer...
Jeg visste ikke jeg kunne føle så mye før jeg ble mamma.
Dere er de som har åpnet denne verden for meg.
Elsker dere englene mine.

Diktet fant jeg på et forum, og bidet er av meg og de små englene mine :o)

Ha en skjønn søndagskveld :o)

Venner er som engler...

Jeg var ny på ungdomsskolen, og en dag så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd. Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.

Da jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham. Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham.

Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Da jeg gav brillene til ham, sa jeg- "De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!"
... ... ...
Han så på meg og sa- "Hei, takk!" Det var et stort smil i ansiktet hans.

Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før. Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.

Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.

Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa,

For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!

Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.

I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Da vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen. Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.

Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.

På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.

Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.

I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa- "hallo tøffing, dette blir kjempebra!"

Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte- "Takk!" sa han.

Da han begynte talen, renset han stemmen, og begynte...

- "Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest?.dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem. Jeg skal fortelle dere en historie...."

Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes.

Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil. - "Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige..."

Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.

Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil. Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.

Aldri undervurder kraften i dine handlinger. -"Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte. Se etter det gode hos andre!"

Du har nå to muligheter:

1) Fortell denne historien videre til andre, eller

2) Glem det, og oppfør deg som om det ikke rørte ved dine følelser.

Som du kan se tok jeg valg nr 1.

Husk alltid:

VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY !

KILDE: UKJENT

Kjærlighet- kan ikke betales




En bonde hadde noen valper han måtte selge. Han malte et skilt som averterte 4 valper til salgs, og spikret det på enden av gjerdet sitt. Mens han spikret opp skiltet kjente han noe som nappet i overallen. Han så ned og inn i øynene på en liten gutt.

 

" Unnskyld ", sa gutten " Jeg vil kjøpe en av valpene dine ".

 

" Vel " sa bonden mens han tørket sin svette nakke, " Disse valpene har flott premierte foreldre og koster veldig mange penger."

 

Gutten så ned et øyeblikk. Så gravde han dypt ned i lomma, og dro opp en håndfull av mynter og sa : " Jeg har 39 cents. Er det nok til å ta en titt ? " " Selvfølgelig " sa bonden, og gikk bortover mens han plystret. " Kom, Dolly! " ropte han.

 

Ut av hundehuset kom Dolly løpende med fire hårete nøster hakk i hæl.

 

Den lille gutten presset ansiktet sitt mot nettinggjerdet og gjorde store øyne.

 

Mens valpene nærmet seg gjerde fikk gutten se en bevegelse ved hundehuset som fanget hans interesse.

 

Sagte men sikkert stabbet det frem enda en pelsball, betydelig mindre enn de andre valpene.

 

Den gjorde sitt beste for å holde følge med de andre... " Den vil jeg ha!" sa gutten mens han pekte ivrig på det lille nøstet.

 

Bonden satte seg på kne ved siden av gutten og sa," Gutt, du vil ikke ha den valpen. Han vil aldri bli i stand til å løpe og leke slik som de andre valpene."

 

Den lille gutten gikk et skritt bort fra gjerdet, han bøyde seg og begynte og dra opp det ene buksebeinet.

 

Da så bonden at gutten hadde stålskinner på hver side av leggen, som var festet til en spesiallagd sko.

 

Gutten kikket opp på bonden og sa " Du skjønner, jeg løper ikke så bra jeg heller, og han der vil trenge en som forstår."

 

Med tårer i øynene, bøyde bonden seg ned og plukket opp den lille valpen.

 

Forsiktig la han den i armene på den lille gutten. " Hvor mye koster den ? " spurte den lille gutten.

 

" Ingenting !" svarte bonden. " Ingen betaler for Kjærlighet ! "

 

-ukjent



-Barna lagde hjerter av blomster og grener,som de tok bilder av til fortellingen.

Har dere noen lignende, eller andre fine fortellinger liggende? Hadde vært kjekt å lest... :)

, Karmøy

Hei. :) Jeg er 34 år, er gift med en snill og god mann og vi har 2 nydelige gutter på 8 og 14 år. Jeg liker det meste av håndarbeider, Matlaging, Musikk, Hagearbeid, Jobbe med mennesker, trener osv, men det helt nære, enkle og personlige her hjemme er det viktigste. Jeg elsker kveldene sammen med familien, pus og vennene våre <3 .:0)

hits